Ukas journalistkvinne, et portrettintervju basert på fiskemodellen
- Cæsar har alltid vært et forbilde, betror Aganete.- Jeg vil endre verden, sier Aganete. Like fort avbryter
den lysluggede 21åringen seg selv, og hyler engasjert mens
hun frenetisk rabler noe ned på hennes medbragte
journalistblokk: ”Næmmen GUUUUUUUD vart bra sagt!!
Måsta skrive ned!” Men, utmerkelsen "ukas journalistkvinne"
har hun et avslappet forhold til.
Glefset
Med livsmottoet "Det årner sei" har Aganete gjort seg følgende
store tanker om journalistikken som profesjon i
framtiden. - Integritet, troverdighet, samt allmenn interesse og tarv,
ramser hun opp.
Hvem er ditt journalistiske forbilde?
Aganete fører høyre langfinger til ansiktet og berører lett nesegangene
på jakt etter gull. ”Toppen Bech”, sier hun ettertenksomt. På spørsmål
om hva hun mener er det viktigste målet med journalistikken,
velger hun å ikke svare. Men hun vet godt hva hun skal bruke
det hun har lært til. - Kjøpe hus, alkohol og gi ut bok, sier hun kontant.
Kroppen
Moralen svinger i ett med hammocken vi sitter i. Ville du takket ja
til en gratis reportasjetur med et større kommersielt selskap?
- Tja. Hadde jo ikke trengt å lage reportasje fra den.
Men, drømmeredaksjonen? Hvem skulle vært med der? Hun vrir seg
på stolen mens hun ser blåøyd ut i luften og tenker. Hun forsyner seg
grovt av jordbærene som står på taburetten framfor henne, noe som
ender med at hun setter fast et frø i halsen. Men, elegant som hun er
så kremter hun lett og hvisker fram ”Toppen Bech, Drillpikene, Hartvig Kiran”.
Ditt beste minne med Drillpikene?
- Tiden etter praksisen da vi skjønte at vi hadde dårlig tid og at Volda
var litt mer enn alkohol. Det er lett å se at savnet etter jentegjengen
tynger henne og gnager henne i hjertet som en hissig bever.
Øynene fylles med tårer. Hun tar en flik av
armen på Kreta-tskjorten og tørker en tåre.
Du får i oppdrag å arrangere en drømmedag for Drillpikene.
Hva skjer hvor?
- Hytte på Leiteland under Dokfilm, sukker hun og snyter seg i den
andre t-skjortearmen.
Stemningen blir mye lettere når vi penser inn på kjærligheten.
Aner vi en lett sommerforelskelse på NRK Tyholt? Det er lett å skjønne
at Aganetes hjerte banker litt ekstra i lunsjen om dagen, når vi spør
henne om drømmedaten. Hva med hvem og hvorfor?
- Det må da være Torkjel Berulfsen som serverer det beste han vet av
kulinariske høgdepunkt, hviner hun begeistret.
Hva har du på nattbordet?
- Paracet og vann.
Men, hvis himmelen fantes, hva ville du likt å si til Gud idet du ankom?
- Jeeeeez, du her? Uff uff uff. Himmelen finnes, men ikke gud.
den lysluggede 21åringen seg selv, og hyler engasjert mens
hun frenetisk rabler noe ned på hennes medbragte
journalistblokk: ”Næmmen GUUUUUUUD vart bra sagt!!
Måsta skrive ned!” Men, utmerkelsen "ukas journalistkvinne"
har hun et avslappet forhold til.
Glefset
Med livsmottoet "Det årner sei" har Aganete gjort seg følgende
store tanker om journalistikken som profesjon i
framtiden. - Integritet, troverdighet, samt allmenn interesse og tarv,
ramser hun opp.
Hvem er ditt journalistiske forbilde?
Aganete fører høyre langfinger til ansiktet og berører lett nesegangene
på jakt etter gull. ”Toppen Bech”, sier hun ettertenksomt. På spørsmål
om hva hun mener er det viktigste målet med journalistikken,
velger hun å ikke svare. Men hun vet godt hva hun skal bruke
det hun har lært til. - Kjøpe hus, alkohol og gi ut bok, sier hun kontant.
Kroppen
Moralen svinger i ett med hammocken vi sitter i. Ville du takket ja
til en gratis reportasjetur med et større kommersielt selskap?
- Tja. Hadde jo ikke trengt å lage reportasje fra den.
Men, drømmeredaksjonen? Hvem skulle vært med der? Hun vrir seg
på stolen mens hun ser blåøyd ut i luften og tenker. Hun forsyner seg
grovt av jordbærene som står på taburetten framfor henne, noe som
ender med at hun setter fast et frø i halsen. Men, elegant som hun er
så kremter hun lett og hvisker fram ”Toppen Bech, Drillpikene, Hartvig Kiran”.
Ditt beste minne med Drillpikene?
- Tiden etter praksisen da vi skjønte at vi hadde dårlig tid og at Volda
var litt mer enn alkohol. Det er lett å se at savnet etter jentegjengen
tynger henne og gnager henne i hjertet som en hissig bever.
Øynene fylles med tårer. Hun tar en flik av
armen på Kreta-tskjorten og tørker en tåre.
Du får i oppdrag å arrangere en drømmedag for Drillpikene.
Hva skjer hvor?
- Hytte på Leiteland under Dokfilm, sukker hun og snyter seg i den
andre t-skjortearmen.
Stemningen blir mye lettere når vi penser inn på kjærligheten.
Aner vi en lett sommerforelskelse på NRK Tyholt? Det er lett å skjønne
at Aganetes hjerte banker litt ekstra i lunsjen om dagen, når vi spør
henne om drømmedaten. Hva med hvem og hvorfor?
- Det må da være Torkjel Berulfsen som serverer det beste han vet av
kulinariske høgdepunkt, hviner hun begeistret.
Hva har du på nattbordet?
- Paracet og vann.
Men, hvis himmelen fantes, hva ville du likt å si til Gud idet du ankom?
- Jeeeeez, du her? Uff uff uff. Himmelen finnes, men ikke gud.
Haleklasket:
Når klina du sist?
- På daten, sier hun og sleiker seg om munnen som en sulten katt.
Når klina du sist?
- På daten, sier hun og sleiker seg om munnen som en sulten katt.


5 Comments:
Ai, ai! Hvilket tiltak!!!
Hur mår alla här och där?
Mår = Bra, men saknar derran
Här = Lier
Där = Ingen aning
Mår = tviler på om æ ska bi journalist
Här = Bodø (akkurat nu i redaksjon)
Där = Heller ingen aning
Helsing från det høga nord
Men, da kan du og jeg være lykkelige sammen som "ikke-journalister", dvs. med den misjonen at vi helst vil bringe gla`saker ut til folk, som skaper LOVE, ikke WAR, som får folk som ikke kjenner hverandre til å omfavne hevrandre på gata - blåskjorte og tigger i en intim symbiose, og som kan få den mest sørgmodige til å le.
Hvilket vil si at det ikke er rom for oss i dette kyniske, nyhetshungrige og idénarkomane yrket... øh... ikke yrke - livsstil, var det...
Stor klem til deg, Sissel den søte.
Gamla
Du og jeg gamla. Du og jeg.
Legg inn en kommentar
<< Home