HJELP
Jeg jobber med en sak om hvordan nordmenn endrer oppførsel når de kommer til andre land/andre byer.
Kan dere, søte vakre drillpiker, hjelpe meg å komme på eksempler på tåelig oppførsel vi får når vi reiser utenlands?
Et eks:
Under en viss värmlandstur tillot vi oss å gå med grilldress og kjøpe Starlet på Konsum, samt juble høyt når vi fikk en deodorant i gave fordi vi hadde handlet så mye. Tror ikke vi hadde gjort det i Volda (det kan godt hende vi hadde, men dere fattar poenget? ).
Kan dere, søte vakre drillpiker, hjelpe meg å komme på eksempler på tåelig oppførsel vi får når vi reiser utenlands?
Et eks:
Under en viss värmlandstur tillot vi oss å gå med grilldress og kjøpe Starlet på Konsum, samt juble høyt når vi fikk en deodorant i gave fordi vi hadde handlet så mye. Tror ikke vi hadde gjort det i Volda (det kan godt hende vi hadde, men dere fattar poenget? ).
9 Comments:
Hjelp skarru få:
1. Setting: restaurant/strand i Antibes, for å få leie solstol for en dag må man henvende seg i baren. Mens jeg står der står det to norske "verdensvante" menn som akkurat har møtt hverandre i baren hvor de deler erfaringer og som begge viser seg å allerede ha etablert en "det vanlige"-tone med barkeeperen, blant annet med faste solstoler som de booker for en uke av gangen. Mennene er i 50åra. Følgende replikkveksling:
Mann 1: du? Du veit barnemenyn?
Mann 2: ja, hva med den?
Mann 1: du må passe på - det er inkludert en is. Visste du det?
Mann 2: nei? Hakke fått no is vi? Bare pølser og påmm fri!
Mann 1: det ska værra inkludert en is til barna. De er litt luringer her, serru. Så, du må passe på å spørre sånn at du får det du betaler for! De oppgir ikke alltid det, serru.
Moral: Nordmenn er redde for å bli lurt, er skeptiske av natur og står på krava.
2. Applausen fra passasjerene når Star tourflyet landa på Mallorca.
3. Nordmenn som er ellers vellkledde og avslappa hjemme i Norge, men som får den anspente "turistkamuflasjen" med en gang de kommer utenlands: solhatt for å forhindre solstikk, kameraet rundt halsen for ikke å gå glipp av noe og, ikek minst, den enorme bulen som stikker ut fra magen/brøstkassa under skjorta som inneholder alle verdipapirer, reisesjekker, samtlige av familiens pass samt valutta og mobiltelefoner for å gjøre det mindre attraktivt å bli rana.
4. Nordmenn som drømmer om tapte kulturer og intense reiseopplevelser men som til slutt ender opp på charterferie (*) fordi:
- da er alt i ei pakke
- kommer til ordna forhold
- det er jo så mye krig og uroligheter rundt om i verden. London? kanke ta toget, kan bli bomba. Spania? kanke ta toget, kan bli bomba. Australia? Kan dø av edderkopper og slanger. Mount Everest? Kanke, kan dø hvis man skal stå på ski ned bakken. Oslo? Kanke dra dit - mye farlige gjenger. Kan bli rana.
- "Ferie? Jo, det er masser av god mat, det! Arti å smake nye ting, men jeg unngår vann fra springen fordi det kan være farlig - noen ganger er jeg redd for å pusse tenna på kvelden, unngår kjøtt som ikke er stekt til det er svart - kan være farlig hvis det er litt rosa - kreutsfeldt jacob, veit du, unngår kylling - for det er salmonella overalt, sjømat og skalldyr - kan være så mye farlige tungmetaller - "hørte om nabon tel`a Britt - han blei sjuk av blåskjell da`n var utenlands. Og detta ser akkurat ut som dem samme skjella som han fikk i seg på buffe`n på danskebåten". Soft is - nei, det er så mye bakterier! Grønnsaker? Mye rare sprøytemidler som vi ikke har i Norge. Brød? dem har bare hvitt brød og det tåler ikek magan min. Frukt? Skeptisk. Men det jeg eter er yoghurt - det regulerer magan." Alstå: hva eter nordmenn på tur ute i verden
egentlig?
- reiseselskapet kan fortelle oss hvor det er lurt og trygt å reise.
(*= har vært på charterferie selv og syntes det var deilig, så jeg kritiserer det ikke)
- nordmenn unngår å handle med kort fordi man kan bli lurt.
Konklusjon: nordmenn er skeptiske, tenker konsekvens og tør sjelden å ta sjanser.
5. kampen om campingbord på rasteplassen. Skaha, skaha - så en norsk dame som løp mot et campingbord i tyskland en gang og hev seg ned på benken rett foran den nederlandske familien som hadde tatt seg god tid og slentret mot målet.
6. sammenlikner alle priser med de norske - nok en gang - vi blir skeptiske! Og revurderer kjøpet fordi det høres dyrt ut selv om man ikke har det samme hjemme i Norge.
Ja. det var vel bare tanker i første om gang.
Gamla
Jo! Og så er det byer - her til lands. Når skal vi lære oss å ta stedet for det det er?? Nei, det ligger vel i vår natur å sammenlikne nye steder med det vante?
Et VELDIG godt eksempel er Oslo-folk i VOLDA: (joa, jeg kan vel hende at jeg har uttalt noen av punktene en gang eller to)
- "Jeg liker meg ikke! Det er så mye fjord og fjell!"
- "Det ække butikker! Ikke lyskryss heller. Og barene stenger jo klokka 2!!!!!!!!!"
- "jeg skjønner ikke hvarem sier her oppe - dem har vel lært BOKMÅL på skolen? Harem ikke?"
- "de er så gjerrige, ass. Disse sunnmøringene. Skaha, skaha. Alt som er gratis! Hiver seg over tomme banankasser på Rimi som sultne bavianer"
- "bibelbelte! Så mye kirker! Så mye kristne folk!"
- "stakkars! De går glipp av alt - dårlig kino har de, ingen store konsertnavn, teater er det dårlig med! Så uopplyste!"
- "de serverer ikke drinker her! De trodde jeg mente den gamle stortingspresidenten da jeg ba om en Cosmo!"
- "Hvor er de gode restaurantene?"
- "i butikkene har de ingenting! Jeg trenger jo ferskpresset kokosmelk og friske limeblader for å lage min spesialitet, Tom Kha!"
- "Frukta er så dårlig og dyr her!"
- "Snakka med de der hjemme - det er pent vær i Oslo! Og her har det regna siden.... mars 2003"
TAKK :) Det var jo ikke måte på til hjelp, særlig tipset med klapping når fly lander. Har du noe mer på det det der med at vi slår ut høret nå vi kjører over landegrensene?
A(ldeles ærbødig over ditt lange svar)
En ting til:
Nordmenn hater å stå i kø hjemme i Norge. Men når de skal utenlands er det alltid snakk om å komme først - skynde seg - komme fort fram -
f. eks. selv om alle til slutt får plass i flyet, så må man være først slik at ingen andre tar setet ditt (selv om alle har fått fordelt ett fast sete hver).
Og når det er snakk om attraksjoner så er det om å gjøre å komme langt fram i køen og å forsikre seg om at det er mulig å få familiebillett.
Og i matkø kan nordmenn være helt ville. Spesielt hvis favorittleverposteien er i ferd med å gå tom.
OG!!! JO!!! Kart og kompass i storbyene - kan jo ikke stole på at lokalbefolkningen kan lede oss på rett vei, nei! Dessuten kan de lure oss - Bø HØ!
Slå ut håret?
Jo, prøve å kamuflere og gjemme all bagasjen for at bilen ikek skal bli utsatt for innbrudd.
Det ekstreme behovet for landets valutta i det man kjører over grensa.
I Sverige og danmark: snakke litt svorsk og aqualene-dansk slik at de forstår hva man sier.
Herregud - det var som å loade meg med mastercardet, dette her!
Hvorfor får nordmenn et akutt behov for å passe på verdisakene sine, skaffe seg gode sko samt en smart veske som både er komfortabel, anvendelig og ranssikker (går så langt oppi armhulen når man bærern over skuldra at ingen hadde ønsket å stikke av med den), samt hatt til å ha på hode når man skal på ferie? Deter jo like viktig her til lands med komfort på beina og å passe på verdisakene sine (hvis man er så redd for å miste de) eller å passe seg for sola med solkrem når man er ute å går enten det er på Bragernes Torg eller Marbella. Jaja. Vi nordmenn er jaggu rare.
Også skal vi liksom leve inn i kulturen, da.
"Nå er vi i sverige - herspiser de bare smørgås og kjøttbullar! Det ska vi også eta på kaffeterian! Nei, detta var jaggu billig! Vi får to smørbrød for det en koster hjemme i Norge! her vare jaggu god sørvis!" Vi blir så fornøyde når vi møter snille utlendinger som vil oss vel.
Og i Danmark blir vi henrykt over ølprisene og at man får kjøpt gammeldansk til frokost. Også kaster man seg over spesialiteten "rød pølse" og salami, som de færreste dansker eter så mye av.
Norske gutters behov for å sende puppekort til sjefen fra Aya Napa.
Har ikke tia til å lese alle Hilma sine innspill. Kommer med mitt, men det kan jo være at det e nevnt allerede:
Nå nordmenn er på ferie har de for sæ at de er di einaste som snakka norsk. Ergo: snakka høgt om alt, ka det enn skulle være.
Åsså har vi den eldre mannen i speedo, gjerne pressa inntil glasset på ferskvaredisken i butikken. E der nåkke i verden som e mer fristende?
Skulle likt å se de sje på Rimi i Nedre Strandgate for å si de sånn...
ROO
Noen ganger når nordmenn treffer nordmenn i utlandet, begynner de å snakke heftig og er utrolig overrasket over å møte andre nordmenn. Man er gjerne perlevenner sporenstreks. I kontrast til hvor ofte man begynner å snakke med fremmede på gata i Oslo, eller andre byer eller steder eller bygder i landet...
Legg inn en kommentar
<< Home