Ring ring

HVO: (Nasal og livstrøtt sentralbordstemme) Høøøøøgskuuuulen i Volda, væssego

HM: Ja hei du! Jeg har akkurat blitt uteksaminert fra Høgskulen og sitter her og venter på å få vitnemålet mitt i posten. Så, jeg ringer for å høre om hvordan det ligger an – om jeg får det i posten innen i morgen?

HVO: Njaaaaa…ska me sjåååå…. He du vore student?

HM: Eh? Ja!! Jeg er uteksaminert – fullførte utdannelsen nå i våres.

HVO: Njjaaaaaa… ska me sjå…… ka du he studert?

HM: Journalistikk!

HVO: Akkurat ja! (i et ”så, du e dænn gesjæftige og plagsomme typen so kreve svar”-tonefall) Jaja. Journalistikk, ja. Njaaaa…. Ska me sjå…. Dei he vorte sendt!

HM: Kan jeg spørre om når de ble sendt?

HVO: Eh – altso! Dei he vorte sendt!

HM: Men, når? Det er litt vesentlig for meg å vite…

HVO: (oppgitt og livstrøtt) Åhhhhhh… sukk…. Altso… dei vart sendt i går!

HM: Du er helt sikker på at alle ble sendt da?

HVO: (enda mer oppgitt og enda mer livstrett) Ååååååhhhh… altso…. Dei vart sendt i går! (Plutselig kvepper hun til) Naiiii… det ligg no ei lita bunke her! Ska me sjå……. (hun legger fra seg røret og går. Et par minutter etter er hun tilbake) Hallo??? E du der??? Ka???

HM: Eh.. ja? Hadde dere ikke sendt alle?

HVO: Naiiii… itkje alle… men e fann ikkje ditt namn på dei so låg igjen!!

HM: Ja, grunnen til at jeg forhører meg så nøye er at jeg må ha vitnemålet innen i morgen, torsdag. Jeg har søkt høyere utdanning og er jo da avhengig av dette vitnemålet for å komme meg videre.

HVO: Altso – det e første juli so e fristen, so du he gode tida!

HM: (Jeg puster tungt. Og prøver å telle til ti – fort) Jeg reiser på ferie tidlig fredag morgen, så jeg er nødt til å få sendt vitnemålet innen i morgen.

HVO: Ja, det e monge so reise på ferie for tida. Du ekkje den einaste!

HM: (oppgitt sukk) Nei….

HVO: (avbryter) Monge, monge, monge. Det e normalt å reise på ferie no. Du ekkje den einaste…

HM: (i ferd med å bli litt hissig) Nei!

HVO: Alle reise på ferie og dei so he søkt høgare utdanning dei pleie å sikre seg og få folk rundt seg te å sende det inn for dei. Det e monge so e flinke te å organisere slikt, veit du!

HM: (Jeg gidder ikke å forklare at det er familieferie jeg skal på- ergo er huset tomt, naboen reiser på ferie, ergo er deres hus også tomt, venninnene mine i Oslo er også på ferie – ergo – det er ingen andre enn jeg som kan sendte dette vitnemålet inn. Men dama fortsetter…)

HVO: Jaaa…. So e det – det ekkje so vanskelig å organsiere slikt, nei.. det e det ikkje. Naiiii…(på utpust)… ja….(på innpust)… du får vitnemålet før første juli, so du he gode tida. Jaaaaa… det he du! Du må berre organisere litt! So e det – ein må gjere det av og te! Jaaaaaaa! Jaja… du sku tenkt på ditta her! Her gjer me alt me kann! Sende ut alle vitnemåla og e he fått beskjed om at alle vitnemåla frå journalistikk no ska vere på vei ut!

HM: (Innbitt og forbannet grynter jeg fram) Ja… du har vel det…

HVO: (Svitsjer over til å bli ubehagelig smørblid) Ja… det e monge so ringe oss no! Du ekkje den einaste!

HM: Ja, dere har nok fryktelig mye å gjøre, snerrer jeg.

HVO: Jaaaaa, de e monge so ringe og spør om akkurat det samme som deg (like farligoguberegneligkvinne-smørblid, nå med serviceinnstilt schwung)

HM: Mmmm.. ja…

HVO: So e det –

HM: (grynter)

HVO: du veit – ferie e normalt…

HM: Takk, spytter jeg ut bestemmer meg for å legge på og idet jeg legger røret ned hører jeg)

HVO: …vældi normalt med ferie på dinna tida – må ta det me i berægninga…

HM: (Klikk..)