Hvor mange år før vi ler av brillene?

HELG!

o jubel og glede, nå er det bare noen få timer til det er helg! Zzzzzzz

The power of Love!

I morgen, på Norgesglasset mellom 13-15.00, kun til ære for dere to korvar med og uten briller.

Ring ring

HVO: (Nasal og livstrøtt sentralbordstemme) Høøøøøgskuuuulen i Volda, væssego

HM: Ja hei du! Jeg har akkurat blitt uteksaminert fra Høgskulen og sitter her og venter på å få vitnemålet mitt i posten. Så, jeg ringer for å høre om hvordan det ligger an – om jeg får det i posten innen i morgen?

HVO: Njaaaaa…ska me sjåååå…. He du vore student?

HM: Eh? Ja!! Jeg er uteksaminert – fullførte utdannelsen nå i våres.

HVO: Njjaaaaaa… ska me sjå…… ka du he studert?

HM: Journalistikk!

HVO: Akkurat ja! (i et ”så, du e dænn gesjæftige og plagsomme typen so kreve svar”-tonefall) Jaja. Journalistikk, ja. Njaaaa…. Ska me sjå…. Dei he vorte sendt!

HM: Kan jeg spørre om når de ble sendt?

HVO: Eh – altso! Dei he vorte sendt!

HM: Men, når? Det er litt vesentlig for meg å vite…

HVO: (oppgitt og livstrøtt) Åhhhhhh… sukk…. Altso… dei vart sendt i går!

HM: Du er helt sikker på at alle ble sendt da?

HVO: (enda mer oppgitt og enda mer livstrett) Ååååååhhhh… altso…. Dei vart sendt i går! (Plutselig kvepper hun til) Naiiii… det ligg no ei lita bunke her! Ska me sjå……. (hun legger fra seg røret og går. Et par minutter etter er hun tilbake) Hallo??? E du der??? Ka???

HM: Eh.. ja? Hadde dere ikke sendt alle?

HVO: Naiiii… itkje alle… men e fann ikkje ditt namn på dei so låg igjen!!

HM: Ja, grunnen til at jeg forhører meg så nøye er at jeg må ha vitnemålet innen i morgen, torsdag. Jeg har søkt høyere utdanning og er jo da avhengig av dette vitnemålet for å komme meg videre.

HVO: Altso – det e første juli so e fristen, so du he gode tida!

HM: (Jeg puster tungt. Og prøver å telle til ti – fort) Jeg reiser på ferie tidlig fredag morgen, så jeg er nødt til å få sendt vitnemålet innen i morgen.

HVO: Ja, det e monge so reise på ferie for tida. Du ekkje den einaste!

HM: (oppgitt sukk) Nei….

HVO: (avbryter) Monge, monge, monge. Det e normalt å reise på ferie no. Du ekkje den einaste…

HM: (i ferd med å bli litt hissig) Nei!

HVO: Alle reise på ferie og dei so he søkt høgare utdanning dei pleie å sikre seg og få folk rundt seg te å sende det inn for dei. Det e monge so e flinke te å organisere slikt, veit du!

HM: (Jeg gidder ikke å forklare at det er familieferie jeg skal på- ergo er huset tomt, naboen reiser på ferie, ergo er deres hus også tomt, venninnene mine i Oslo er også på ferie – ergo – det er ingen andre enn jeg som kan sendte dette vitnemålet inn. Men dama fortsetter…)

HVO: Jaaa…. So e det – det ekkje so vanskelig å organsiere slikt, nei.. det e det ikkje. Naiiii…(på utpust)… ja….(på innpust)… du får vitnemålet før første juli, so du he gode tida. Jaaaaa… det he du! Du må berre organisere litt! So e det – ein må gjere det av og te! Jaaaaaaa! Jaja… du sku tenkt på ditta her! Her gjer me alt me kann! Sende ut alle vitnemåla og e he fått beskjed om at alle vitnemåla frå journalistikk no ska vere på vei ut!

HM: (Innbitt og forbannet grynter jeg fram) Ja… du har vel det…

HVO: (Svitsjer over til å bli ubehagelig smørblid) Ja… det e monge so ringe oss no! Du ekkje den einaste!

HM: Ja, dere har nok fryktelig mye å gjøre, snerrer jeg.

HVO: Jaaaaa, de e monge so ringe og spør om akkurat det samme som deg (like farligoguberegneligkvinne-smørblid, nå med serviceinnstilt schwung)

HM: Mmmm.. ja…

HVO: So e det –

HM: (grynter)

HVO: du veit – ferie e normalt…

HM: Takk, spytter jeg ut bestemmer meg for å legge på og idet jeg legger røret ned hører jeg)

HVO: …vældi normalt med ferie på dinna tida – må ta det me i berægninga…

HM: (Klikk..)

Ukas journalistkvinne, et portrettintervju basert på fiskemodellen

- Nån ganga må æ kle mæ ut for å komme inn på høye aldersgrænsa, kan Sissel fortelle.

- Kaill mæ Sissel Sukkerdrops. De e kunstnernavnet mitt å
aille i Nordlainn kjæinne mæ no som nættopp dæ,
presiserer Sissel. Hun har, med sine 22 år, ambisjonen
klar: å bli lykkelig og å finne drømmejobben. For, som
den mørkøyde nordlandsskjønnheten så pent sier det
med sin hese nordlandsdialekt, ”det går bra til slutt”…

Glefset

Sissel har tenkt mangt om journalistikken som profesjon i framtiden.
- La oss runde tallene nedover. Lag flere gladnyheter. La det som
beveger seg i samfunnet være nyhetstoppene og la kjendisbabyer etc.
ligge langt bak i nyhetsrekka. Ivareta andres tarv. KVAKK!, kvekker
hun raskt på den skjøre pinnestolen hun sitter på.
– Æ må av og til kvækk litt. Lit sånn journalistkvakk.
Dæ går på automatikk, for æ kvækk viss æ høre ord som tarv, for
æksæmpæl, kvekker hun igjen. Hun retter på de mørke, dyre
designbrillene. Og kremter lett.

Hvem er ditt journalistiske forbilde?
- Æ har så mange! Frk. DaaeQvale Holmemo, Frk. Osnes Olsen,
Frk. Kleppo, Frk. Braaten og sist men ikke minst Frk. Imislund.

Men, hva mener Sissel er det viktigste målet med journalistikken?
Hun vrir seg på stolen, tydelig at hun synes spørsmålet er både
ubehagelig og personlig. Hun er sjenert og blyg der inne… i sjelens
bankhvelv skjuler det seg en linerle. Hun tar en lang kunstpause før hun sier:
- Æ synes blainnt anna integritet, verifisere, objektivitet, ydmykhet,
kildekritikk, kongehuset, litt fiskeri, litt olje og værmelding.

Slik situasjonen er nå har Sissel tenkt å bruke det hun har lært til
studentradio og kanskje noen strøjobber. Framtiden vil vise.
Hun ser framover – ut mot havet!

Kroppen

Men, hva med moralen? Står den journalistiske moral for fall?
For, ville ukas journalistkvinne takket ja til en gratis reportasjetur
med et større kommersielt selskap? Svaret er uventet. Og skuffende.
- Æ sier som Kylie Minouge: Tja, hadde jo ikke behøvd å lage en reportasje.

Hva med drømmeredaksjonen? Hvem skulle den inneholde?
- Nystart på Drillpikene, kommer det kjapt.

Hun har mange gode historier å fortelle om sine gode venninner, Drillpikene.
- Æ kainn jo nævnæ de to siste avslutningsfestene på Geila:
1) radioklasseavslutninga 2) Den store avslutninga med eksklusivt nachspiel
på hytta. Selvfølgelig den siste sammenkomsten som fant sted
på Fuckingham palace – med kræm på flaska og The power of love!

Oppdraget med å arrangere en drømmedag for Drillpikene tar hun på strak arm.
– Jajaja, æ lika utfordringa, sier hun spontant og ler med sin trillende
og sjarmerende latter. Men hva skjer hvor, vil journalisten vite.
- Æ forsyner meg med en hel uke og tar dem med på rally til Lødingen.
Der skulle vi koset oss i midnattsola med champagne og jordbær.
Vi skulle fisket og flira oss skakk. Min pappa skulle laget oss et herremåltid.
Pluss pluss mye mer som det høga nord har å tilby.

Hvis hun var en blomst ville Sissel helst vært en tulipan, og
drømmedaten skulle gått for seg på Dokumentarfilmfestivalen i
Volda sammen med Andreas, kjæresten hennes.
- Det var der vi møttes for litt over to år siden, betror hun.

Hva har du på nattbordet? Hun sperrer opp øynene – var ikke
dette spørsmålet litt over grensen inngående og intimt?
- For øyeblikket har jeg ikke nattbord. Jeg bor hos min søster
og deler seng med henne. Hun har klokkeradio, lampe og
mobiltelefon på sitt nattbord.

Hvis himmelen fantes, hva ville du likt å si til Gud idet du ankom?
- Da ville æ sagt: Takk førr invitasjon. Kunne du vært så snill
å låne mæ et par tøffla? Når det e så golvkaldt så frys æ sånn på føtn.

Haleklasket:

Når klina du sist?
Søndag 18.juni 2006 rundt klokka 18.00 utenfor Esso i Lødingen
kommune i en blå Nissan, humrer hun mens hun smører leppene
fulle av lypsyl.

Ros

Agnete, din reportasje om dansing va gull. Glede mæ til del 2.

Ni atakkavai minja, ja gymnast. (Ikkje angrip meg, eg er turner).

Turister

Nationalteateret, 24. juni 2006.

Dekadent

"Jeg kler meg fint for å prise dagen.
Jeg pynter dagene mine.
Hver dag er en fest.
Og jeg - er et smykke"

Ari Michael Behn

Ferie i Oslo, del 1

Hun her kjører bob, tror jeg. Sånn til vanlig.

Han har fine ben. Jømmi.

BRUM! Jeg er skikkelig griseskummel bjørn!

Tony Montana fra Scarface.

Ferie i Oslo, del 2

Turboneger gikk forbi. Råkkn råll.

Litt sånn manne-Britney.

Her er vi. (Piiiiiis!)

Sol er varmt. Da må man ha hatt.

Hei Eva

Så kult at du er ivrig tilhenger av bloggen vår. Vi er ivrige tilhengere av deg!

Rapport

Her i nord e det duskregn og 9 grader celcius. Mmm...sommer...ikke helt enda.
Men jeg har det i alle fall koselig! Lage middag lamme Eva og Bodil hver dag. I kveld bli det film og romgraut (siden det ble for mange reker i gar matte vi utsette grauten til i dag...driv a skriv pa engelsk tastatur og det mangle noen bokstava fra det norske alfabete). I morgen tidlig skal vi ha felles frokost med egg, godt kjottpolegg, fersk appelsinjuice, mango, tomat, toast etc. Gleder meg!
Helg er noe av det beste som fins! Spesielt nar en jobbe.
Ha ei heidundranes god helg jente!!!

Skal hilse fra Eva og min soster Bodil.
(Eva er forresten ivrig leser av drillpikenebloggen)

ALARM

Jeg er i Oslo (kontinentet) i helga, hvordan er mulighetene til å få truffet noen av Drillpikene?
Så langt har Hilma og jeg en date på det eminente spisestedet Pascal der man blir fet av å puste. Noen som vil henge seg på?

Klem fra Agnetha Fältskog med dom många beundrarna

Drillpikene/Volda Golden Hits Vol 1

Ja, lista over sanger som beskriver
VÅR identitet som INSTITUSJON
("gruppe" blir for snevert, lissom)
børjar bli jätte long.

La oss her myldre over hvilke sanger som minner oss om
herran og derran, slik at vi kan sitte på pensjonistnettsurfinga
i 2051 og rødme/humre/spy (kryss av det som passer)
mens vi samtidig er glade for at vi foreviget slike oversikter i så
ung alder før gjeld, melkespreng, tidsklemma og grinete ektemenn
fikk første prioritet framfor minnene om en lykkelig, frisinnet og
grenseløs ungdomstid. (Huff, hva nitrist!)

Legg dine minner igjen under kåmments! Legg også gjerne ved et
par stikkord bak hver sang som kan beskrive hvorfor akkurat
DENNE minner deg om drillt(r)uppen(e)/Volda.

LEVE SAIBERSPEIS!

Kjærlig hilsen gamla.

ompa, ompa, ompa

slipp alle sorger baaaak,
jeg seremikke mer,
seremikke mer,
jeg seremikke mer
slipp alle sorger baaaak,
jeg seremikke mer,
seremikke meeeeer

For jeg er lyk`lig, for jeg er lykkelig
Manda, tirsda, onsda, torsda, freda, løra, sønda
For jeg er lyk`li, ja jeg er lykkelig
For Jesus er min aller beste venn!

Måste tvedta. Ne-he, måste hångla. A-ha, måste knolla lite ochså.

Sunnmørstur i august, bading hos farmor står på programmet

Alle som er i full gang med en eller annen sommerjobb, men som egentlig vil ha ferie, bjudast herved til søndmør i slutten av august. Badetemperaturen ved farmors brygge er som regel best da. (Hilsen meg som jobber og som ikke får badet før det sikkert er is på fjorden..)

"Ta ei utfådring da" (leses med nasal ålesundsdialekt)

Æ savne dåkker

Det kan forklares best sånn:

Æ kjøre bil. På radioen surre Kveldsåpent. Æ e på vei til Bodø. Det e søndag kveld og mandag e første dag i sommerjobb. Plutselig begynne Mariah Carey å synge i radioen: "When a hero comes along..."
Øyan bli våt og æ kjenne æ må snufse litt.

Til og med spillelista fra den siste sammenkomsten
vi hadde på hytta har brent sæ fast i minne.
Himmel og painnkaka førr nån
fantastiske venna dåkker e!

Ukas journalistkvinne, et portrettintervju basert på fiskemodellen

- Cæsar har alltid vært et forbilde, betror Aganete.

- Jeg vil endre verden, sier Aganete. Like fort avbryter
den lysluggede 21åringen seg selv, og hyler engasjert mens
hun frenetisk rabler noe ned på hennes medbragte
journalistblokk: ”Næmmen GUUUUUUUD vart bra sagt!!
Måsta skrive ned!” Men, utmerkelsen "ukas journalistkvinne"
har hun et avslappet forhold til.

Glefset
Med livsmottoet "Det årner sei" har Aganete gjort seg følgende
store tanker om journalistikken som profesjon i
framtiden. - Integritet, troverdighet, samt allmenn interesse og tarv,
ramser hun opp.

Hvem er ditt journalistiske forbilde?
Aganete fører høyre langfinger til ansiktet og berører lett nesegangene
på jakt etter gull. ”Toppen Bech”, sier hun ettertenksomt. På spørsmål
om hva hun mener er det viktigste målet med journalistikken,
velger hun å ikke svare. Men hun vet godt hva hun skal bruke
det hun har lært til. - Kjøpe hus, alkohol og gi ut bok, sier hun kontant.

Kroppen
Moralen svinger i ett med hammocken vi sitter i. Ville du takket ja
til en gratis reportasjetur med et større kommersielt selskap?
- Tja. Hadde jo ikke trengt å lage reportasje fra den.

Men, drømmeredaksjonen? Hvem skulle vært med der? Hun vrir seg
på stolen mens hun ser blåøyd ut i luften og tenker. Hun forsyner seg
grovt av jordbærene som står på taburetten framfor henne, noe som
ender med at hun setter fast et frø i halsen. Men, elegant som hun er
så kremter hun lett og hvisker fram ”Toppen Bech, Drillpikene, Hartvig Kiran”.

Ditt beste minne med Drillpikene?
- Tiden etter praksisen da vi skjønte at vi hadde dårlig tid og at Volda
var litt mer enn alkohol. Det er lett å se at savnet etter jentegjengen
tynger henne og gnager henne i hjertet som en hissig bever.
Øynene fylles med tårer. Hun tar en flik av
armen på Kreta-tskjorten og tørker en tåre.

Du får i oppdrag å arrangere en drømmedag for Drillpikene.
Hva skjer hvor?
- Hytte på Leiteland under Dokfilm, sukker hun og snyter seg i den
andre t-skjortearmen.

Stemningen blir mye lettere når vi penser inn på kjærligheten.
Aner vi en lett sommerforelskelse på NRK Tyholt? Det er lett å skjønne
at Aganetes hjerte banker litt ekstra i lunsjen om dagen, når vi spør
henne om drømmedaten. Hva med hvem og hvorfor?
- Det må da være Torkjel Berulfsen som serverer det beste han vet av
kulinariske høgdepunkt, hviner hun begeistret.

Hva har du på nattbordet?
- Paracet og vann.

Men, hvis himmelen fantes, hva ville du likt å si til Gud idet du ankom?
- Jeeeeez, du her? Uff uff uff. Himmelen finnes, men ikke gud.

Haleklasket:

Når klina du sist?
- På daten, sier hun og sleiker seg om munnen som en sulten katt.

Dagen derpå

Selv om oppmøtet var relativt dårlig må man kunne si at åpningsfesten var en dundrende suksess. Også neste morgen.

Va fan händer?

Hej Aggis - aaaa, både du och jag är nu här i hörnen, bajsbårta sedan våra flickvänner har lämnad oss här ensamma tilsammans med herr och fru alkåhål. Jättegrymt, men ochså jätteful. Att sitta på sitt flickrum och drycka öppningskalaschampanj och lysna til korpsmusik medan kåmpjutern är arena för hundraårets caiberspeiskalas villa vara skoj om dom fyra andra ochså tyckte det samma. Men, dom har slika pojkvänner och så där åt hångla med, annars tittar dåm kanskje på film, äter pottis äller drycker den sista obåien. Men, du och jag, Agnätha! Vi är singla, ensamma og tycker det är jätteskoj att blåsa ballonger med näsen. Jag är din Anni Frid. Tilsammans är vi Abba. Dancingqueens.
The winner takes it all, the loser standing small. (has to fall?)

Vi vil hällere vära en anka i en liten pöl enn en anka i et stort hav.

Jår vann ænn åonli, Hilma.

Folktomt på øppningskalas

Halå? Vart e ni alla i hoppas? Her sittar jag på øppningskalas før denna underbara sidan och drykker sprudlevin før hårda livet, men inte fan om jag kan hitta kjentfølk! Så langt har det vært jætte mange fine talar om var innovativ vi er som har vænnskap på nættet, och vi har fått et diplåm før bæsta blåggnavn (jætte bra navn Hilma :)). Jag tycker det burda væra obligatårisk at alla sat hemma foran sin pc med lite alkhohål och ferade den her under under under bara sidan. Inntil vi alla er samlad sejer jag bara: SKÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅL!! Och måsta vi treffas om inte så lenge!

Helsing Aganete med bart igjen

Hej, hej, halåååååå

Dronningen og jeg, dvs. dronningen, føler oss beæret over å være invitert til denne høytidelige åpningsseremonien. Dronningen og jeg, dvs. dronningen, liker både drillpiker og journalister. Bachelorettes også, siden vår eldste datter, Mærta, var ungkarskvinne en lang tid.
Nu humrer dronningen her i bakgrunnen og påpeker at jeg visstnok har misforstått bachelorettes - at dere, creme de la creme av norske elitestudenteh...studiner og mediaNorges unge lovende, har lekt dere med talekunsten og femininisert deres "bachelor i journalistikk" grad. Nei, nu humrer dronningen igjen - hun ønsker å legge til at Mærta slett ikke var for noen peppermø å regne før hun inngikk forfatterskap med Jarlen av Jeløy.

Nei, herved erklærer vi det virtuelle treffpunktet "bachelorette i journalistikk" for åpnet.

(formidlet av Hilma, webkonsulent)